Med antibiotikaresistens kan et sår bli en dødsdom, men én av løsningene på den globale trusselen kan finnes i Norge.

Av Glenn Gundersen, medisinsk direktør i SoftOx Solutions.

Publisert på dagensmedisin.no den 25.05.2022 08:33 

SÅR ER NOE vi alle har et forhold til. Flere bakterier som kan forårsake alvorlige infeksjoner i sår, er i ferd med å bli motstandsdyktige, eller resistente, mot antibiotika. Dette gjør infeksjonene vanskelige å behandle – eller i verste fall at de ikke kan behandles og blir livstruende.

Antibiotikaresistens er en av vår tids største globale helseutfordringer. En viktig årsak til resistens er overforbruk av antibiotika. Dette gjelder også innen sårbehandling, særlig i behandlingen av kroniske sår. Foreløpig har vi ikke knekt koden for behandling av kroniske sår.

Tall fra USA indikerer at inntil 60 prosent av sårpasientene får antibiotika, selv om vi vet at dette som oftest ikke har effekt. Dette viser at det er et betydelig overforbruk, noe som øker risikoen for resistens.

KRONISKE SÅR. Enkelte har beskrevet sårpasienter som pariakasten i helsetjenesten. Kroniske sår er sår som ikke leges, og de kan vare fra måneder til år – eller livet ut. Eldre mennesker, eller mennesker med sykdommer som diabetes eller andre kroniske sykdommer, er særlig utsatt for å få kroniske sår. Forandringer i huden, tynnere blodkar og dårligere sirkulasjon, reduserer kroppens egen evne til sårheling.

Kroniske sår er forbundet med stigma, og mange pasienter lider ofte i stillhet. Sårene kan lukte, væske og gi sterke smerter. Livskvaliteten forringes. Hvis såret ikke gror, er det risiko for infeksjoner, koldbrann, og i verste fall amputasjon. De som rammes opplever at de er i en tilstand mellom fortvilelse og håp og at livet deres kontrolleres og begrenses av såret. Kostnadene for helsetjenesten er enorme. Beregninger viser at det beløper seg til flere milliarder kroner i året.

Kroniske sår er forbundet med stigma, og mange pasienter lider ofte i stillhet. Sårene kan lukte, væske og gi sterke smerter. Livskvaliteten forringes 

FREMTIDENS LØSNING. Så langt har vi manglet velfungerende løsninger i behandlingen av kroniske sår, men for femten år siden oppdaget forskere at de fleste kroniske sår er infisert av en biofilm. Den ligger som en beskyttende hinne rundt bakteriene i såret. Denne hinnen er motstandsdyktig både overfor antibiotika og kroppens egne forsvarsmekanismer, og bidrar til at såret hindres i å gro.

I fagmiljøene har det lenge vært en forventing om at det skal komme et «vidundermiddel» som kan trenge gjennom biofilmen. Først da er det mulig å behandle og eliminere bakterier fra såret. Det er her fremtidens løsninger ligger.

En kombinasjon av syrer som produseres av kroppens egne immunceller viser svært gode resultater. Tester i laboratoriet viser at tidlig behandling forhindrer at biofilmen oppstår, og at behandlingen kan trenge gjennom biofilmen og drepe bakteriene. Behandlingen er billig, skånsom og miljøvennlig.

UDEKKET BEHOV. At cirka 60.000 mennesker i Norge – og 40 millioner mennesker på verdensbasis – til enhver tid har kroniske sår, betyr at det er et stort udekket medisinsk behov. Et gjennombrudd i behandlingen vil få stor betydning for dagens sårpasienter, også globalt, og kunne redusere bruken av antibiotika og dermed risikoen for resistens.

Norge har vært mer restriktiv i bruken av antibiotika, og er dermed mindre truet enn mange andre land. Vi må fortsette å ta gode valg – og bidra til å utvikle ny virksom antibiotika samt alternativer til antibiotika. Derfor er det spennende at et lite fagmiljø i Norge er langt fremme i jakten på en effektiv behandling av kroniske sår.

FLERE BRUKSOMRÅDER? Om behandlingen viser seg å være hensiktsmessig, kan den få flere bruksområder innen fremtidens infeksjonsbehandling, eksempelvis ved luftveisinfeksjoner og til desinfeksjon.

Kliniske studier på pasienter med kroniske sår pågår nå – med mål om å dokumentere at løsningen er trygg, sikker og effektiv. I så fall vil vi ha et nytt virkemiddel i kampen mot antibiotikaresistens, noe som vil være viktig for kommende generasjoner.

Read the whole article on dagensmedisin.no